Tidligere Korn-trommeslager David Silveria avklarer nylige kommentarer, kritiserer bandets avgjørelser

Forrige uke, tidligere Korn trommeslager David Silveria snakket ut om bandets nåværende besetning og lyd. Mange av Silverias kommentarer virket tunghendte og smertefullt kritiske, og trakk både positive og negative reaksjoner fra Korn-fans over hele verden. Som svar på giften spyttet tilbake i Silverias retning, har den tidligere trommeslageren lagt ut et svar via sin personlige Facebook-side.

Blant Silveria sine originale innlegg angående tilstanden til Korns fagforening, utdypet trommeslageren forskjellene mellom nåværende Korn-trommeslager Ray Luzier og seg selv. 'Jeg er en funky groove-trommeslager og Ray [Luzier] er en heavy metal-trommeslager,' skriver Silveria. «Det er derfor Korn aldri kommer til å høres så unikt ut som vi pleide å... Jeg snakker ikke dritt om Korn, jeg sier bare at før de har den virkelige «funky trommeslageren», kommer det bare ikke til å groove slik det kunne. Jeg har gjort det klart at jeg ville komme tilbake og gjenopprette sporet:)'

Silveria hadde mye mer å si i sin originale serie med kommentarer, men han har tilbudt enda mer av sin egen innsikt med enda en Facebook-innlegg :

Hei folkens. Før jeg går inn i dette innlegget vil jeg være tydelig at jeg bare forklarer litt historie fra de første dagene av Korn. Ikke basking Korn i det hele tatt. Jeg håper Korn-fans vil finne denne informasjonen interessant. Til alle haterne som vil snakke smask. Så hvorfor gidder du lese dette? Kanskje du burde få litt hjelp. Så her går vi. I 1991 da Korn først skrev musikk var det i vårt øvingsstudio. Da vi hadde 6-8 sanger gikk vi og spilte vårt første show og deretter tilbake til øvingsrommet vårt for å fortsette å skrive. Så i løpet av de neste par årene skrev vi sanger og omskrev sanger, spilte en rekke show. Sangene som ble vår første plate, 'Korn', ble skrevet og spilt live og finstemt i løpet av rundt to og et halvt år. Vår andre og tredje plate, Life is Peachy og Follow the Leader, ble skrevet i vårt øvingsstudio og øvd og finjustert om og om igjen. Vi spilte imidlertid ikke show mens vi skrev. Musikken og vokalen ble skrevet sammen. Dette er nøkkelpunktet. De tre første platene hadde alle slags merkelige og off time pauser i låtene. Vi ville med vilje øke hastigheten og bremse deler. De fleste av de rare pausene ble laget av Fieldy og jeg. Vi endret timingen midt i sanger som ikke ga mening. En av de fine tingene med musikk er at det ikke er noen regler. Spol frem til vår neste plate «Issues». En stor produsent ble hentet inn som fortalte oss at han ville 'ta oss til neste nivå.' Jeg ringte umiddelbart tull. Jeg trodde vi nettopp hadde laget tre legendariske plater? Her er neste nøkkelpunkt. Han ønsket å spille inn rekorden på de digitale systemets pro-verktøy. Han ønsket også å spille inn alt til et klikkspor og eliminere alle vanvittige timingendringer og pauser og skyving og trekking av deler. Jeg var den eneste som syntes dette var en forferdelig idé. Vår signaturstil var under angrep, og gutta sa bare hør på denne 'big time'-produsenten. Så vi begynte å skrive musikk. Jeg gjorde mitt på trommene ved å spille i min stil. Produsenten ville umiddelbart at jeg skulle forenkle spillet mitt. Jeg sa til ham 'dette er ikke rekorden din. Jeg skal gjøre min ting.' Dagen etter får jeg en telefon fra manageren vår som sier at et av bandmedlemmene sier at jeg er vanskelig å jobbe med. Alvor!! Så jeg ba om å få være en dukke og dumme meg ned og være en god gutt. Jeg hørte dette nok ganger til at jeg til slutt bare forenklet alt. Ganske dumt ikke sant? Så kom det til vår oppmerksomhet at vi skulle spille inn all musikken før Jon i det hele tatt begynte på vokalen. Det er nok et stort slag mot signaturlyden vår. Vi skrev alltid sanger som et femmannsband og laget unike aksenter og pauser spesifikt til vokalen. Vel der går den unike Korn-lyden. Når den opprinnelige måten å skrive på ble fullstendig endret, ble den originale lyden også endret. Jeg var skuffet. Jeg har blitt spurt hundrevis av ganger hvorfor lyden vår endret seg så mye etter Follow the Leader. Vel, nå har du svaret. Jeg elsker musikken vi laget etter Leader, ikke få feil idé. Den mistet bare så mye av vår unike varemerkelyd. Jeg tror virkelig fansen la merke til det. Jeg gjorde flere forsøk på å få bandet til å komme tilbake til det grunnleggende og skrive og spille inn som vi gjorde de tre første platene, men ble møtt med motstand hver gang. Jeg vet ikke hvorfor. Alt jeg ønsket å gjøre var å lage bedre plater. Men de andre medlemmene ønsket ikke å bruke den ekstra tiden det tar å skrive den originale måten. Men hei, jeg prøvde. Da jeg snakket om å bringe funken tilbake, snakket jeg om den originale skrivestilen. Jeg ville elske å komme tilbake i øvingsstudioet med gutta og gjenopplive den originale lidenskapen og ukonvensjonelle skrivestilen og lage en plate som tåler de tre første. Før det kunne skje, ville jeg selvfølgelig elsket å sette meg ned med gutter og snakke om vår ydmyke begynnelse og virkelig sette ting i perspektiv. Jeg håper virkelig å se dere Korn-fans igjen snart bak trommesettet mitt på scenen sammen med gutta. Hvis noen ønsker å legge dette ut på andre sider, vennligst gjør det. Alt jeg ber om er å være ærlig og legge det ut i sin helhet og ikke ta deler ut av kontekst. Jeg håper dere ekte Korn-fans syntes denne innsikten var interessant. Ta vare på alle sammen. Snakkes snart :)

Korns 11. studioalbum, 'The Paradigm Shift', slippes 8. oktober.