Metallica kåret til ambassadører for platebutikkdagen 2016

Metallica har lenge vært tilhengere av Platebutikkens dag , og timingen er perfekt for at bandet skal bli utnevnt til 2016 Record Store Day Ambassadors.

Gruppen spilte en nøkkelrolle på den første Record Store Day tilbake i april 2008 da de fremførte en spesiell opptreden i butikken på Rasputin Music i Mountain View, California, og ga dermed den nye begivenheten en viss superstjerneinnflytelse. Nå, åtte år senere, vil de igjen bruke statusen sin til å bidra til å promotere Record Store Day 2016, som inkluderer over 1400 deltakende butikker i USA alene.

Men å gi ting et litt internasjonalt preg, er årets Record Store Day for å gi støtte til de i Frankrike som led tragiske tap i fjor høst under terrorangrepet på Le Bataclan. Bandet har bestemt seg for å dele sin egen opptreden fra Le Bataclan tilbake i 2003 for en spesiell Record Store Day-utgivelse. Dette kommer i koordinering med nyutgivelsene av Drep dem alle og Ride the Lightning , som også slippes 16. april i år for å knytte seg til Record Store Day.

Frihet, likhet, brorskap, Metallica! - Live på Le Bataclan Paris, Frankrike - 11. juni 2003 er en live-innspilling, og bandet, Record Store Day og deltakende indie-platebutikker vil donere inntekter fra salget til Fondation de Frances veldedighetsorganisasjon Give for France. Settet på ni sanger har blitt remikset og vil være tilgjengelig på CD eksklusivt for uavhengig detaljhandel og via Metallica.com. Se hele sporlisten nedenfor og lær mer om veldedigheten her .

I mellomtiden har Metallica filmet en video for Record Store Day som kan være sett på nettsiden deres . I tillegg til, Lars Ulrich har gitt sin egen lange uttalelse om viktigheten av platebutikker og rollen de har spilt i livet hans. Les hele kommentaren hans nedenfor.

Av grunner jeg aldri helt kommer til å forstå, lå rockeavdelingen ved Bristol Music Center i kjelleren i den fireetasjes store butikken, men å gå inn der føltes som det ultimate rush. Jeg visste aldri hva som ville vente meg. Jeg visste aldri hvilken nyvunnet perle som kom til å flamme ut av høyttalerne. Alt jeg visste var at noe utrolig ville skje, for det gjorde det alltid. Det handlet om mulighetene og mulighetene var uendelige. Som et barn i en godteributikk, bortsett fra at min versjon av det var...et barn i en platebutikk.
Fra midten av 70-tallet til begynnelsen av 80-tallet var rockeavdelingen ved Bristol Music Center i København, Danmark den viktigste delen av livet mitt utenfor skolen og familien, og sannsynligvis knyttet til begge deler. Faren min hadde begynt å ta meg dit så tidlig jeg kunne huske, og de tidlige utfluktene føltes som å gå til en annen verden. Da jeg vokste opp, trodde jeg at faren min var den kuleste fyren, og ingen steder var mer 'next level' enn musikkrommet hans i paden vår, som huset en av de største platesamlingene rundt i byen på 60-tallet. Å gå opp til den hengeplassen i toppetasjen var faktisk som å gå til en platebutikk i seg selv. Det var tusenvis av plater, spredt over alt - i stativene, på møblene, i hyllene, ved siden av platespilleren. Charlie Parker, Miles Davis, John Coltrane, The Doors, Rolling Stones, Janis Joplin....listen er uendelig. Og etter at faren min dro meg for å se Deep Purple i 1973, kjøpte jeg Fireball-albumet dagen etter, og begynte å forsøke å samle en samling verdig min fars.
Ken og Ole, som var gutta som var ansvarlige for rockeavdelingen i Bristol, var mine helter. Uansett hva de anbefalte ble umiddelbart et must. I 1979 da jeg ble invitert tilbake til Kens leilighet for å sjekke ut hans personlige platesamling, var det noe av det mest spennende i livet mitt. Periode. Etter at jeg flyttet til USA på begynnelsen av 80-tallet ble de min livline til europeisk hardrock, og pakkene de ville sende meg på månedlig basis var de mest oppkvikkende, livsbekreftende elementene som dukket opp i postkassen min. Jeg satt i timevis med postene mine; lytte, se, forestille seg, transportere meg selv til en annen dimensjon, ettersom musikken omsluttet meg og bar meg så langt vekk som fantasien min var i stand til å ta meg. Og dekslene! Disse platehylsene holdt meg fiksert på bandene, musikerne, tekstene og bildene som ble kastet i min retning. Jeg førte logg over hvilke plater jeg ville lytte til, og hvor mange ganger jeg ville lytte til dem. Jeg var med andre ord besatt. Jeg levde og åndet i et rekordunivers, dag inn, dag inn.
Gutt, savner jeg de dagene!
Ettersom tidene har endret seg, spiller plater dessverre en vesentlig annen rolle i de fleste unges liv og har først og fremst blitt en nisjeenhet. Men det er tegn til håp. Min syttenåring ba om en platespiller til bursdagen sin for to år siden, og jeg har jevnt og trutt gjort min beste due diligence som forelder, og matet ham med klassikerne siden den gang. Denne prosessen nådde sitt emosjonelle høydepunkt (og jeg ble til og med tåkete øyne!) da han satte Deep Purples Machine Head and Made in Japan på sin siste juleønskeliste, i godt gammelt vinylformat. For et øyeblikk! Kanskje det ordner seg etterhvert....
Etter hvert som musikk blir tilgjengelig enten via internett eller i gigantiske butikker på flyplassstørrelse, er det viktigere enn noen gang – faktisk viktig – at alle oss fanatikere fortsetter å bringe frem viktigheten av plater, og å støtte maksimalt for våre evner den uavhengige platebutikken. Den gode nyheten er selvfølgelig at vinyl gjør et målbart comeback. Men det er ikke nok for oss å hvile på laurbærene. Vi må alle knyttes kontinuerlig sammen og skrike fra alle hustak med våre høyeste stemmer, opplyse barna våre, flagge og slå på tromme (!) etter beste evne.
For musikk.
For vinyl.
For uavhengige platebutikker.
For folk som deg og meg som lever og ånder musikk tjuefire timer i døgnet.
Jeg lurer forresten fortsatt på hvorfor rockeavdelingen lå i kjelleren på Bristol Music Center. Selvfølgelig lurer den kyniske siden av meg på om det har noe å gjøre med at rock på en eller annen måte blir oppfattet av selvutnevnte musikalske purister som en mindre form for musikk? Ikke engang få meg i gang med det! Akkurat nå, la oss fokusere på å ha en platebutikk med en kjeller å sutre om i utgangspunktet, og kanskje vi avslutter den samtalen en annen dag...
– Lars Ulrich

Sett ring rundt den i kalenderen din. 16. april 2016 er Record Store Day i år. For å lære mer om Record Store Day og de deltagende butikkene, klikk her .

Frihet, likhet, brorskap, Metallica! - Live på Le Bataclan. Paris, Frankrike - 11. juni 2003 Sporliste

1. 'De fire ryttere'
2. 'Lepra Messias'
3. 'Ikke anger'
4. 'Fade to Black'
5. 'Fantisk'
6. 'Ride the Lightning'
7. 'Svertet'
8. 'Seek & Destroy'
9. 'Damage, Inc.'

Metallica 2016 Record Store Day Ambassadors

Platebutikkens dag

Se hvor 'Kill 'Em All' og 'Ride the Lightning' rangerer på listen vår over de 80 beste hardrock- og metallalbumene på 1980-tallet

Tror du at du kjenner Metallica?