Marilyn Manson: Jeg prøver ikke å bli gjenfødt, jeg prøver å transformere

I del to av vår inngående diskusjon med Marilyn Manson , fordyper vi oss videre i hans kommende album, 'Born Villain', og dens første singel, 'No Reflection.'

I første del av vårt eksklusive intervju med Manson tilbød vi ganske enkelt en visuell tolkning av 'Born Villain', som fremkalte et detaljert svar fra artisten. Manson tillot oss et sjeldent besøk i hans personlige tankesett mens han forberedte og skrev albumet, som inkluderte en frivillig isolasjon i et rom med svarte gulv og hvite vegger.

I dette neste kapittelet av diskusjonen vår diskuterer Manson videre det nye albumet, videoen til «No Reflection», hans metaforiske bruk av konseptet zombier, hans avvisning av psykiatri og mye mer:

Tilbake til det fysiske stedet hvor du en gang hadde suksess med å lage ting (Manson skapte sitt første lerretsmaleri der), hjalp det med å tenne den flammen igjen?

Jeg tror ikke det var en formel man kan finne ut i den forstand, men jeg tror at jeg tror så sterkt på skjebne og synkronitet. Hvis vi skulle sammenligne noe -- for eksempel så jeg den filmen David Cronenberg laget om Jung og Freud, 'En farlig metode', og jeg tror ikke på psykiatri. Jeg tror mye på psykologi, eller jeg vil gjerne lære om det -- jeg er en som liker å lære om alt. Jeg gikk på kristen skole og er ikke religiøs i konvensjonell forstand. Jeg dro nettopp til påske og ikke til påskedag. [Ler] Det er uvanlig fordi jeg ikke er jøde, men jeg dro med vennen min Eli Roth til huset hans. Jeg er en som er åpen for nye opplevelser fordi de lærer deg nye ting.

Jeg tror ikke på psykiatri fordi jeg synes det er en tåpelig, fullstendig irrasjonell måte å tenke ting på, og jeg tror ikke på Anonyme Alkoholikere. Jeg dro til rehabilitering, de prøvde å legge meg på mentalsykehuset. Jeg har vært gjennom alle prosessene og jeg lærte en veldig enkel balanse, og det var: «Prøv å gjøre oppturene bedre enn nedturene». Når du er glad, drikk. Når du er ulykkelig, ikke gjør det, for det vil bare gjøre ting verre. Det kan virke som en veldig enkel, logisk konklusjon å komme til etter mange år, men det er viktig for meg å bare innse at dette skal være hyggelig -- å lage kunst.

Du gjør det for å få ut følelsene dine og meningene dine, og du skal ha det gøy mens du gjør det. Det er ikke ment å være så mye innsats etter prosessen. Så mange ganger laget jeg en sang, for eksempel, og mens jeg gjorde denne nylige videoen som jeg nettopp gjorde, ['No Reflection'] ble det … jeg regisserte den ikke, jeg lot noen andre regissere den . De brukte for lang tid på å flytte lysene og jeg sa sangen -- det tok meg mindre tid å skrive den. Så jeg gjør det selv. Det er bare å tilpasse seg situasjonen. Det er nesten på en enkel måte, som er en flott metafor, og det gjelder den nylige påsken som vi nettopp har vært gjennom - en zombie.

Jeg liker zombiefilmer, jeg liker 'The Walking Dead', jeg liker metaforen til den, ganske enkelt fordi når vi går med zombiekonseptet -- hvis du blir bitt av en zombie, forvandles du ikke til noe annet som en vampyr eller en varulv eller hva som helst. Du blir noe som ikke er deg. Du blir ikke til noe som er annerledes eller noe som har utviklet seg, du blir til noe som ikke eksisterer. Det er udøde, så du blir det er nullfaktoren og det er uvanlig for meg. Så det er mange ting på plata som ikke er inspirert av zombiefilmer, men fordi jeg liker den metaforen og fordi den første zombien, vi kan si er Jesus, fordi han døde og sto opp fra de døde tre dager senere -- det er en zombie. Så jeg tror disse metaforene eksisterer på plata og på 'The Flowers of Evil.'

Jeg prøver ikke å bli gjenfødt, og jeg prøver ikke å gjenoppstå. Jeg prøver ikke å bli reinkarnert, jeg prøvde å transformere, og det er ikke det samme som zombier, men jeg prøvde å transformere meg til noe jeg ennå ikke hadde blitt. Det er det alle i livet alltid bør ønske å gjøre. Når du er i et forhold, hvis du bare bryter det ned til vanlige vilkår, blir folk tiltrukket av noe og det er det de vil at du skal være, og det er det du bare skal være og for meg er det veldig enkelt -- hvis jeg møtes en jente og jeg sier: 'Dette er det jeg liker med deg. Bare fortsett. Hver dag.' Jeg liker det samme hver dag. Jeg trenger ikke forandring, fordi sinnet mitt er så fullt av en tornado av kaos, jeg trenger egentlig ikke mer spenning, eller andre jenter, eller noe annet. Bare vær det jeg elsker og fortsett. Og så fra et annet synspunkt, for meg, er jeg sikker på at det er et jævla mareritt å være involvert med meg, men det er ikke så komplisert. Hvis du liker meg, er jeg det jeg er, men hvis jeg begynner å være noe mindre enn det du likte, så er det et problem. Men ikke tenk: 'Vel, etter hvert forventet jeg at du skulle forandre deg.' Og det er nesten å si: 'Jeg forventet at du skulle bli en varulv eller en zombie,' eller noe sånt dumt.

Jeg setter pris på det faktum at i mitt personlige liv, at menneskene nærmest meg hadde nok tro eller tro på meg og holdt seg til meg. Så det var den første delen av det jeg trengte å gjøre ved å lage denne platen. Jeg ville at folk som trodde på meg skulle være stolte over at de tok det riktige valget. Du vet, det er når du ser på programmer jeg liker på TV – «Californication» eller «Eastbound & Down». De har karakterer som jeg liker av en grunn, fordi de er hunden som er på teppet, men du klapper dem fortsatt og vet at de kan gjøre det bedre. Jeg er heldig at det var det menneskene som står meg nærmest trodde på.

Det var mitt første mål, å lage musikk for å imponere og bevise for folk som holdt seg til meg og trodde på meg - folk som jeg faktisk kjenner, ville bli motivert av. Så da måtte jeg legge ut de følelsene til folk jeg ikke kjenner. Jeg må gå på scenen og synge disse følelsene for folk jeg ikke kjenner. Og det ble spennende og lett for meg å innse at jeg bare trenger å bevise hva jeg er med det jeg lager. Det er det samme jeg gjorde i begynnelsen. Jeg prøvde ikke å gå baklengs, men jeg kom til den enkle konklusjonen at jeg var klar til å gjøre det jeg gjør. Det er i naturen. Vi vet ikke sikkert hva dyr føler, men en slange gjør det den gjør. Den har ingen bekymringer, den gjør bare det den gjør - kaniner, katter, løver. Alt handler om selvtillit og mageinstinkt.

Du nevnte videoopptaket for «No Reflection». Hvor nær er den videoen til det visuelle du hadde i tankene dine mens du skrev sangen, og hva fikk deg til å velge den sangen for den første singelen?

Vel, det var merkelig nok ikke noe jeg hadde visuelt i tankene mine da jeg skrev det, noe jeg ofte gjør. Jeg spurte Lukas Ettlin, regissøren, som også jobbet med Alan Lasky, som er personen som leverte kameraet som skapte saktefilm-effekten som ingen har tilgang til bortsett fra meg. Det er fra et tysk selskap som trodde på meg som billedkunstner og ville at jeg skulle bruke kameraet deres. Så jeg ba Lukas høre på sangen og fortelle meg hva han ville gjøre, for jeg liker å samarbeide. Hvis jeg forteller noen hva jeg ville gjøre, burde jeg bare gjøre det selv, men jeg ville høre andres syn på det, og jeg ville ikke ha tenkt på det, og jeg elsker hvordan det kom ut. Helt ikke det jeg hadde tenkt på.

Jeg valgte den sangen som første singel fordi jeg trodde det nesten var om plata var en film, det er sangen jeg ville brukt til traileren, fordi jeg trodde den representerte albumet. Den hadde ånden til plata og den hadde innstillingen til albumet. Jeg sier ikke at jeg tenker på det som 'big hit-singelen' eller noe av det, for jeg tenkte ikke på de premissene. Verden har endret seg til et sted som er nesten nøyaktig, på en flott måte, hvordan jeg startet; hvor jeg ikke tenkte på de premissene. Jeg tenkte ikke «jeg må velge en sang som er tre minutter og femten sekunder», og alt dette lurer...t. Rett og slett, dette er sangen jeg liker, som jeg vil at folk skal høre, og det er bare begynnelsen. Du vil åpenbart ikke gi bort en hel film i en trailer for en film, og det er slik jeg tenkte på sangen og det var derfor jeg valgte den.

Grunnen til at jeg spør er fordi albumet føles akkurat slik -- et album. Jeg var ikke sikker på hvordan du ville velge bare én sang.

Normalt, i det siste, og jeg er veldig, veldig, veldig, veldig, så mange du vil på det, glad for å være borte fra Interscope. Det ga meg et nytt perspektiv, som er veldig likt mitt originale perspektiv på å lage musikk. Jeg tenkte ikke på noe annet enn å lage dem av den grunn at jeg ville at folk skulle føle noe, og jeg hadde ikke hodet fullt av alle oksene - t. Tidligere skal jeg bare si at hvert band som ble laget på alle platene mine før denne, var jeg stolt av. Da jeg gjorde det om til et plateselskap, var det de gjorde med det ikke alltid det jeg ønsket og det jeg lagde, og å ha det tapet av kontroll er veldig sjelebrytende og veldig vanskelig å håndtere. Så jeg taklet det, og det er en del av tingene, jeg skal ikke klage, jeg kommer ikke til å ta en Pearl Jam og saksøke noen.

Det heldige er at jeg kom ut av platekontrakten fordi jeg fortalte Jimmy Iovine at han ikke var smart nok til å forstå hva jeg gjør. Det var før «The High End of Low»-plata, så selvfølgelig skapte jeg en fiende, men jeg fornærmet ham ikke, jeg sa bare at han ikke lyttet til sine egne instinkter. Du signerer noe av en grunn. Hvis du vil endre det du har signert, er det idiotisk fra et forretningsmessig synspunkt, det får deg til å se dum ut, men jeg prøvde å forklare at det ikke var personlig, det var bare et objektivt synspunkt, og jeg spurte bare om at vi ville være ute av forholdet vårt. Det tok ikke så raskt slutt, så da jeg kom ut av forholdet og inn på en ny etikett.

Det fikk meg endelig til å føle meg som i begynnelsen. Jeg kunne bare ha gått og gjort det uten etikett, men Cooking Vinyl... veldig, veldig sterk holdning at de ville at jeg skulle gjøre det jeg gjør. 'Bare fortsett å gjøre det du gjør.' Hele mønsteret, jeg falt faktisk inn i et mønster som noen mennesker kan ha vanskelig for å tro på, og jeg vil ikke klage på det, bare se objektivt på det, hvor jeg ville gjøre noe og det ville alltid være, 'Ok, vi' skal se om dette er greit å slippe ut, vi får se om dette vil fungere.' Det var nesten som å være på kristen skole igjen, hvor du gjorde noe som de vil du skal gjøre, for å kontrollere deg selvfølgelig. Når du først er i den rollen kan du egentlig ikke gjøre noe med det. De ønsket å ha kontroll, men det er derfor plateindustrien bare falt til s--t, fordi folk prøvde å tenke for artistene. Folk som ikke er kunstnere av noe slag, eller til og med beskyttere av kunsten eller muser, eller noe som er relatert til det, vil alltid prøve å kontrollere det eller hate det, og for meg å være ute av det forholdet frigjorde jeg energien min og endelig kan jeg gjøre dette og nyte det -- som jeg skal. [ler] Det er poenget.

Følg med på de to siste delene av vårt omfattende og dybdeintervju med Marilyn Manson, der vi diskuterer utviklingen av Mansons oppfatning av publikum og utgivelsen av West Memphis Three.

Neste: Marilyn Manson-intervju del 3 - 'Skurken er alltid katalysatoren