Hate Eternals Erik Rutan navngir Death Metals Tom Brady, sier at band trenger ekte produsenter

I mer enn to tiår har Erik Rutan ledet den nådeløse kraften som er Hater Evig . Med hvert album kommer vekst og videre Ved øde sand , den nyeste fra Floridas death metal-horde, fortsetter Rutan sin utvikling som både musiker og produsent. Mens Hate Eternals musikk er pulveriserende, for å si det enkelt, er ikke låtene fulle av de vanlige death metal-tropene, i stedet grubler de over mer eksistensielle ideer som et biprodukt av å oppleve noen harde realiteter.

En ting som umiddelbart er klart er Rutans kjærlighet til melodi, som er rikelig på Ved øde sand . Han går inn for den moderne ekstremmetallscenens mangel på melodi så vel som trenden innen selvproduserende og hvorfor band virkelig trenger en produsent til tross for den enkle hjemmeinnspillingen. Mens vi var på produksjonstråden, benyttet vi også anledningen til å spørre hva som skjer med boksviften som brukes av Morbid engel 's Trey Azagthoth på scenen og, antagelig, i studio. Og ja, det er fordel å bruke det.

Når samtalen vår avsluttes, går vi tilbake til NFL, hvor samtalen vår opprinnelig begynte da vi undersøkte New York Jets' tap mot Cleveland Browns, som ga laget deres første seier på 635 dager, og avsluttet en av de mest svimlende visningene av sports meningsløshet. Rutan, en stolt Philadelphia Eagles-fan, kalte den han føler er death metals Tom Brady, mens han sammenlignet seg med en NFL-legende og en nåværende Eagles-stjernespiller.

Jeg elsker «Nothingness of Being». Å dykke litt ned i tekstene, der er linjen, ' Ingenting annet enn et skall igjen som jeg, « og sangen, selv om den har denne overveldende brute kraften, er ikke like styrkende lyrisk. Det er ingen «drep, knus, ødelegge»-mentalitet. I stedet avslører den sårbarhet og en følelse av håpløshet. Hva er dette en refleksjon av for deg?

Erik Rutan: Det lå mye inspirasjon bak denne plata som kom fra et mørkt sted. Det er mye dybde på denne plata, og for meg er hvert album på en måte som historiens annaler for meg. Mange av platene har handlet om min fortid og min barndom. Det var mange ting som skjedde som barn for meg som var urovekkende, og jeg gikk gjennom mange livserfaringer som førte til at jeg gjorde det jeg gjør og var den jeg er. «Nothingness of Being» gjenspeiler på en måte det i betydningen.

Jeg vet ikke om du noen gang har hørt om Trehavet i Japan – det er en skog hvor folk går for å begå selvmord. Jeg så en dokumentar om den, og jeg syntes det var fascinerende at folk drar dit til slutten av livet og det har blitt denne kjente enheten. Jeg vil ikke si at jeg noen gang har vært suicidal, men jeg vil definitivt si at det har vært virkelig nedetider i livet mitt hvor jeg kanskje har slitt med å finne en hensikt.

Så på «Nothingness of Being» gjenspeiler det en person som har kommet til slutten av sin periode og nettopp mistet alt de har og hvem de er som person. Det har vært tider hvor jeg har gått gjennom de laveste punktene i livet mitt hvor jeg har følt det slik, men heldigvis for meg har jeg alltid hatt musikk og et sterkt familiefundament til å plukke meg opp og bringe meg tilbake til livet.

«All Hope Destroyed» har så mye melodi der inne. Det virker som det er mangel på melodi i ekstrem metal i dag - alt har blitt djenty, med Morse Code-type riffing. Hva er viktigheten av melodi, selv i ekstrem metal?

Iron Maiden forandret livet mitt. Harmoniseringen og melodiene og sånt i Iron Maiden inspirerte meg virkelig. Når JJ [Hrubovcak, bass] og jeg skriver sanger, kommer vi begge fra som en slags klassisk musikalsk bakgrunn. Vi har begge en veldig melodiøs sans for spillet vårt. Hvis det er noe sånt ubevisst i tankene mine, er det som: 'Mann, jeg vil ha litt mer melodi.'

Noen ganger når melodien blir borte eller bare grunnleggende ... riffene, som noen ganger tenker jeg med mye moderne ting, leter jeg etter det riffet som bare sparker meg. Noen ganger går det seg vill i kompleksiteten. Noen av disse skiftene disse små barna leker i disse dager, jeg er som, 'Hellig faen!' Jeg kunne nok ikke huske en sang engang, for det er så mye dritt som skjer.

For meg virker det som om folk enten har denne supermelodiske siden eller så har de denne superkomplekse Morse Code-siden og det er vanskelig å komme i mellom.

Du er også en produsent, ikke bare innen Hate Eternal, men du har ditt eget studio og mange band produserer selv nå. Det er veldig enkelt å sette opp en enkel innspillingssituasjon, men det er forskjell på å kunne produsere og å være produsent. Hva tror du noen av disse bandene går glipp av ved å produsere selv hjemme og ikke oppsøke en ekte produsent?

Mange av platene i metal ender opp med å høres akkurat likt ut i disse dager. Det er fordi de gjør alt i boksen, enten det er Pro-Tools, Cubase eller hva som helst hjemme. Jeg har 30 års erfaring med å spille musikk og 20 år med produksjon. Det kommer bare ikke over natten – du lærer det ikke fra en opplæring, på YouTube eller i en bok. Du lærer det gjennom jævla erfaring. Jeg har vært involvert i sikkert 8000 plater på dette tidspunktet, så det er noe du ikke kan få på en uke eller en måned.

En del av problemet er også at mange band i disse dager, i stedet for til og med å spille inn trommer, spiller de bare inn [trommeprogramvare] Superior Drummer og sånt. Som, 'Å, vi ville bare spare penger.' Kanskje du kan legge inn noen eksempler der og få det til å høres mer realistisk ut, men for meg – jeg bruker Superior Drummer for pre-produksjonsdemoer, ikke album. Mitt primære mål er å få det bandet til å høres ut som dem på deres beste dag, men ikke en gjeng med jævla roboter som sitter i et rom og spiller dritt som alle vet at de ikke kan.

Siden vi snakket om fotball før intervjuet begynte, hvem oppfatter du som death metals Tom Brady?

Jammen. Det er tøft. La oss se. Tom Brady er så sammensatt, har mye erfaring, er supersmart... Det ville sannsynligvis vært [Cannibal Corpse's] Alex Webster fordi han er en av de mest sammensatte personene. Han er også en av mine beste venner og uten tvil den beste bassisten innen death metal. Jeg utfordrer alle til å argumentere for det. Jeg pleier å kalle ham dødsmetallens Steve Harris.

Cannibal Corpse

Siden du tilbrakte litt tid i Morbid Angel og produserte de siste par albumene, er jeg sikker på at du er kjent med boksfanen Trey Azagthoth har mikset opp på scenen. Som produsent og etter å ha spilt med Trey så lenge, er det noe du kan si om betydningen av denne boksfanen? Er det noe som kan oppdages i produksjonen?

Det er det faktisk.

Er det litt som en primitiv flanger?

På en måte. For den siste platen fikk jeg mikrofonen opp disse tingene og antivakuumkulturteknikken. Det er mikrofonen i bollens slags vibe han får på toppen av viften. Jeg vet at han har brukt det i årevis, selvfølgelig. Jeg lekte med dem, men dette var første gang jeg faktisk mikrofonet det. Så jeg var nysgjerrig som, 'Mann, hva faen er dette? Hvordan kommer det til å høres ut?'

Det morsomme er, viften, det er som om den har en veldig pen, flanger? Jeg vet ikke om det er det rette ordet. Det er som hyperflanger kanskje og så antivakuumkulturen. Jeg vet at jeg ikke sier navnet riktig. Trey, hvis han hørte på akkurat nå, ville han korrigert meg. Jeg er sikker. Jeg beklager, Trey! Men mikrofonen i bolleteknikken, disse høres ut som bare nedsenket i helvetes dyp, en slags solo-stemning, som er så jævla vill. De er utfordrende å mikrofon opp, må jeg innrømme, og for å få den tonen til å komme gjennom må du jobbe hardt med det. Men hvis du hørte på den nye plata, kan du virkelig høre bolleteknikken bak og det er ikke jeg som bruker plug-ins. Mye av det er som teknikkene hans.

Johnny Perilla, Loudwire

Gå den gamle skolen, vær kreativ og få det til å fungere!

Jeg vil ikke si at jeg er dødsmetallens Tom Brady, men jeg antar at jeg ser på meg selv som dødsmetallens Brett Favre. Jeg tar risiko, og jeg driver fortsatt med denne dritten etter som så mange skader. Jeg mener jeg har hatt så mange turskader. Jeg havnet i varebilulykker, fliset ryggvirvlene, jeg skadet knærne, ryggen, hånden, og her gjør jeg det fortsatt.

Så Alex er dødsmetallens Tom Brady, jeg er dødsmetallens Brett Favre... eller kanskje jeg burde si dødsmetallens Carson Wentz siden jeg er Eagles-fan. Jeg synes det høres mye bedre ut!

Hate Eternals nye album, 'Upon Desolate Sands', kommer ut 26. oktober til og med Season of Mist. Få ditt eksemplar på etiketten nettbutikk og følg bandet videre Facebook å holde seg oppdatert med alt de gjør.

2018s beste metallalbum... Så langt

10 mest brutale metallåter gjennom tidene